UKM Trondheim

Nå e eg i Trondheim og jobbe på ukm. Det er meget gøy. I dag har me sightsa Trondheim sentrum til klokkå tolv. Då va d fremdeles sol. Eg glede meg t å faktisk begynna å jobba! se bilder her.

Viktigheten med livet

Moral innleg av meg, ja. Egentlig så vil eg benytta muligheten eg har som egen mediestasjon, her på Jonathan uten Slør som Laila fint søkte seg fram t, t å fortella dåkker om viktigheten av ka bok me e skreve i. Kafforein e viktigast? I den siste tiden har 80 % av personene rundt meg skrevet seg inn i facebook. Hurra for det. Men ikke glem nå at vi faktisk har en oppgave å gjøre. Så husk at me må beholda navnet i Livets bok også. Den har kanskje ikkje så mye poking i seg, men det er vel mulig å innføre det og, samt en wrestle knapp som Kudi så fint pressiserte at han ønskte seg.

Konkuranse

Eg ska begynna å ha gjevnlige konkuranser på bloggen min fra nå av. Dermed begynne eg med en litt spennende en. Målet dåkkas e å søka på det sprøeste dåkke klare i google, for å se om dere finner meg noe sted der. Det vil sei at dåkke må gå ganske mange sider bak for å finna meg. For å gi ett eksempel e d nå någen som har søkt på: hva skal man gjøre om man har maur i huset, eller se klipp fra verdens verste berg- og dalbaner. Og har da havnet på bloggen min til slutt. Det dere gjør er at dere først søker og finner bloggen Jonathan uten slør i google. Legger igjen en kommentar med søkeordet. Så ska eg lørdag 28 april kåra ein vinner.

Regler:
Det er ikke lov til å bruke hermetegn
Det er ikke lov til å søke etter setninger som er hentet direkte ut fra bloggen
Det er ikke lov til å søke etter fullt navn.
Kos dere og husk at eg kan kontrollere om dere faktisk kom inn på siden min.

Premie: Tre pakkning kinder egg med min signatur på.

300

Nei, tittelen e ikkje ett hint av 300 filmen, men kor mange dager meg og Laila har vert sammen. På en dag som denne, syns eg hu burde vert hjemma. Eg ska kje legga ut om ein stor depprisjon, for eg deppe ikkje (så masse). For de som ikkje vett det e min fantastiske Laila stasjonert i India på outreach og gjør en fremdragende jobb me å læra Indiske barn ein eller annen "Storm" sang. Se Indiabloggen for mer informasjon om kossen de har det og ka de gjør. Eg har fått mail av de, og eg syns de e meget dyktige. Det finns ord på kor flinke de e, men eg tror ikkje de e fullt opp av nok kjærlighet. Eller, ærk, dette blei litt corny. Va kje meiningå.

Gratulerer min kjære. Ett par bilder for å vise litt av det me e goe på. (hold musen over bildene for info).




PS: Vi liker kokkosboller, og kokkosbollekviteringen var den første som havnet i luen min.

Tirsdag

I dag spiste eg to mandariner som lukta grapefrukt.